Unfashionable ~ incomplete
Jeg ønsker å alltid ha på meg et antrekk jeg kan stå for, derfor tenker jeg alltid gjennom antrekket mitt bortsett på dager jeg såvidt klarer å stå.
Esempel (nå): Jeg sitter hjemme. Har det perfekte lyset i rommet, den varme varianten av lys. Lampeskjermen ved siden av meg står litt på skrå og lyser opp min varme samling av Weheartit- bilder som jeg elsker. På veggen finnes bilder av glitter, kjærestepar, moteriktige med sære skjørt og selvstendige jenter alene på kafe, bare fordi de ville ha en kaffe.
- Hvis jeg hadde hatt på en utvasket rideleir-t-skjorte og en ekkel grå tights, og fett hår nå hadde jeg ødelagt dette øyeblikket jeg deler med de forsiktige artistene i en spilleliste av Anna Edwin. Jeg har heller en høy dott på hodet, leopardbukse, Barcelonagenser og kosesokker, og føler på meg at jeg har tatt det perfekte valget.
Jeg er ikke en loonitic; jeg får ikke nerveproblemer hvis antrekket mitt ikke er fullstendig, men da er det noe med meg som mangler. Akkurat som at hvis ikke helsa mi er på topp er det mange ting som ikke frister like mye som de kanskje ellers ville. De dagene jeg er grumsete i halsen frister ikke banan og kaffe på en kafe. Og det frister heller ikke med kafelunsj hvis jeg ikke har tid til å lukke øynene og smake på maten. Det frister ikke med "Avslapnings"-cden min hvis jeg vet at jeg ikke vil kunne gå inn i oasen navnet "zen-zone".
Esempel (nå): Jeg sitter hjemme. Har det perfekte lyset i rommet, den varme varianten av lys. Lampeskjermen ved siden av meg står litt på skrå og lyser opp min varme samling av Weheartit- bilder som jeg elsker. På veggen finnes bilder av glitter, kjærestepar, moteriktige med sære skjørt og selvstendige jenter alene på kafe, bare fordi de ville ha en kaffe.
- Hvis jeg hadde hatt på en utvasket rideleir-t-skjorte og en ekkel grå tights, og fett hår nå hadde jeg ødelagt dette øyeblikket jeg deler med de forsiktige artistene i en spilleliste av Anna Edwin. Jeg har heller en høy dott på hodet, leopardbukse, Barcelonagenser og kosesokker, og føler på meg at jeg har tatt det perfekte valget.
Jeg er ikke en loonitic; jeg får ikke nerveproblemer hvis antrekket mitt ikke er fullstendig, men da er det noe med meg som mangler. Akkurat som at hvis ikke helsa mi er på topp er det mange ting som ikke frister like mye som de kanskje ellers ville. De dagene jeg er grumsete i halsen frister ikke banan og kaffe på en kafe. Og det frister heller ikke med kafelunsj hvis jeg ikke har tid til å lukke øynene og smake på maten. Det frister ikke med "Avslapnings"-cden min hvis jeg vet at jeg ikke vil kunne gå inn i oasen navnet "zen-zone".
Kommentarer