Vårt vinterparadis

Helt siden jeg og Kristine var like små som denne karen på bildet har dette og mye mer vært vårt eget vinterparadis. Her har ingen vært bortsett fra meg, Kristine og nabogutten, for vi har omtrent vokst opp her. Hver jul når snøen kom var dette grunnen for at vi jublet. Ingenting vondt gjemmer seg inni denne (for øyeblikket) snølagte skogen, kun våre tanker om andre verdener og magi.

I går så jeg og Kristine en film på TVsom het 'Finding Neverland', og det var en film som vi begge ble sittende med tårer i øynene av. Den hadde et budskap om at man skulle drømme, tro og håpe, for da kunne de mest utrolige ting skje. Når jeg og Tia ser på sånne filmer begynner begge å tenke så veldig, og vi fant ut at vi ville ta en tur ut i snøen, og ut i paradisskogen vår.

Jeg tok på meg en dress som er pappa sin, jeg så ikke bra ut, men det er litt av vitsen! Man trenger ikke å se ut på noen som helst måte for å drømme. Jeg fulgte storesøsters fotspor langt innover i skogen, og prøvde noen få ganger å ta mine egne, noe hun rådet meg til å gjøre. Vi var helt tause helt til vi hadde gått hundre meter lenger inn enn det vi pleide for så mange år siden.

Vi begynte å dikte opp et eventyr også, og i det havnet alle våre tanker i stikkordsform, og vi skjønte hva hverandre mente med det.

'Finding Neverland' er en utrolig bra film, som man burde se! Om andre ikke liker den, så kan jeg vel si at jeg ble mye gladere da jeg fant ut hva jeg kunne gjøre for å bli mere lik meg igjen. Og det var å håpe, å tro og å drømme!

Har du sett 'Finding Neverland'? Hva syntes du?
Har du vært ute i den myke snøen ennå i år?
Hvordan har juleferien din vært fram til nå?
♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥