Statusrapport
Jeg har gått på fhs i et halvt år snart. Vi har hatt linjetur, høstferie, revy, kreativ uke, og mye mer. Noen ting som overrasker meg er hvor godt jeg liker klassen min på bare 11 stykker, og hvor vanskelig det skulle være å fllytte hjemmefra til en slags internatskole. Å bo så mange sammen er rart og litt utfordrende.
Man hører så ofte at det året folk har tilbrakt på folkehøgskole er det beste året i deres liv, og jeg lengter etter å føle det. Jeg har det bra her, og stadig bedre enn bare bra. Det er bare noe med det å være hjemme som jeg savner; som alenetid, søster, mamma, pappa, penestua, og førsteretten på ting. Med to tver hjemme kan søster, jeg og mamma se på jenteprogram i den ene stua, og pappa på nyheter i den andre. Vi får peisen, han får større tv.
Jeg har mange gode venner her på denne lille øya, som er en av de mange tingene man forventer med et slikt år. Disse vennene er akkurat som jeg ønsket de skulle være. Egentlig pleier jeg å være veldig åpen om alt jeg føler til enhver tid, og skjønner ikke hvordan folk har holdt ut med meg. Men her blant så mange mennesker har jeg funnet ut hvorfor jeg aldri likte sommerleir; det var ikke tid nok til å skape sånne komfortable og åpne vennskap.
Jeg gleder meg så masse til å oppleve hvilke egenskaper jeg har utviklet iløpet av dette året. Dette året har nemlig utfordret meg på så utrolig mange måter; fra å bo med totalt fremmede, til å måtte spise sammen med 80 mennesker på gode og dårlige dager. Mennesker jeg trodde jeg ikke taklet, er behagelige å være med, og menneskene jeg var sikker på at skulle bli bestevennene mine, ble ikke det.
Man hører så ofte at det året folk har tilbrakt på folkehøgskole er det beste året i deres liv, og jeg lengter etter å føle det. Jeg har det bra her, og stadig bedre enn bare bra. Det er bare noe med det å være hjemme som jeg savner; som alenetid, søster, mamma, pappa, penestua, og førsteretten på ting. Med to tver hjemme kan søster, jeg og mamma se på jenteprogram i den ene stua, og pappa på nyheter i den andre. Vi får peisen, han får større tv.
Jeg har mange gode venner her på denne lille øya, som er en av de mange tingene man forventer med et slikt år. Disse vennene er akkurat som jeg ønsket de skulle være. Egentlig pleier jeg å være veldig åpen om alt jeg føler til enhver tid, og skjønner ikke hvordan folk har holdt ut med meg. Men her blant så mange mennesker har jeg funnet ut hvorfor jeg aldri likte sommerleir; det var ikke tid nok til å skape sånne komfortable og åpne vennskap.
Jeg gleder meg så masse til å oppleve hvilke egenskaper jeg har utviklet iløpet av dette året. Dette året har nemlig utfordret meg på så utrolig mange måter; fra å bo med totalt fremmede, til å måtte spise sammen med 80 mennesker på gode og dårlige dager. Mennesker jeg trodde jeg ikke taklet, er behagelige å være med, og menneskene jeg var sikker på at skulle bli bestevennene mine, ble ikke det.
God 1. desember!
Jeg feirer 1. desember med kakao, julekula fra New York, kalendergave, og senere dansekurs og gode venner. Du da?
Kommentarer