Negative tanker, out you go!

En kjent klisje sier; tenk positivt. Ved de to ordene får klisjeen alle og enhver til å tenke; ja det er viktig! Jeg er en av dem som da føler sterkt for de to ordene. Helt til en dypere tanke inntreffer. For at jeg skal forstå de ordene på riktig måte, må jeg oppleve ting som sakte men sikkert får meg til å innse viktigheten i det. 

Greia nå er at jeg ofte pleier å tenke på alle raske tankerekker som stress, og alle utfordringer som store problemer. Folk rundt meg hører meg ifte si; jeg tror problemet mitt er... Og problemet kan være alt fra at jeg ikke liker å være tilgjengelig på mobil, til at jeg tenker for mye på en ting. 

For noen dager siden fikk jeg et slags aha-øyeblikk da jeg kom på at jeg faktisk liker lange raske tankerekker, og at jeg kan velge hva jeg vil tenke på iblant. Jeg liker jobben min, trives med sjefene mine, fikk hatt det gøy i min ene friuke på festival, og fikk alt jeg ville ha ut av ferien i Spania. Denne sommeren er fin! 

Å gå på visninger kunne jeg ofte tenkt på som stress, men det gjorde at jeg følte meg voksen, og det var en stor og god utfordring. Studier til høsten blir heller ikke stress, bare utfordrende. Pluss at det skal bli gøy å ta frem de nye neonfargede skrivebøkene mine, og gjøre meg flid med tanker og arbeid rundt nyskapning. De 4 etasjene uten heis tenker jeg på som rumpetrening, og ved å følge mamma's råd, vil dette bli en stor opplevelse, og et fint år. 

"Gjør så godt du kan, ingen kan forvente noe mer" sitat av mamma.