"Å, jeg skulle ønske at liksom jeg kunne redde verden da liksom!"
Hva er ditt største ønske?
De to vanligste svarene tror jeg er: Fred og Ekte kjærlighet
Det er litt det samme er det ikke? Fred skapes av at flesteparten er fornøyde, og ingen føler det som om de kveles av en pressende situasjon. Ved at folk bryr seg om hverandre og viser kjærlighet for hverandre slipper man krig. "Godhet i verden, at folk ikke har det vondt!"
Dette er også en variant av svar på et slikt spørsmål.
Hva vet du om moteindustrien? Vet du hvor genseren din er laget? Har du lurt på hvordan det går an at den er så fint sydd? Det er vel skreddere som har laget den?
Nei, det tror ikke jeg. Da den elleve år gamle jenta sydde genseren som egentlig skulle bli din, da sydde hun kanskje feil: genseren ble dratt fra henne, hun ble pisket over nakken, og hun tjente halvparten av lønna hun egentlig skulle fått. Broren hennes sovnet inn den kvelden, uten å våkne opp igjen. For lenge siden forrige måltid. Å søren, en mindre person til å tjene penger til mat neste dag! Hvis hun syr feil igjen, så, så...!
Jeg gikk inn på et kjøpesenter i Norge, der det stod at alle varene i butikken ble solgt til halv pris, jeg ble glad. Jenta ble slått, og kommentaren "jobb fortere" ble ropt ut i lufta.
Etter hva jeg har forstått av moteindustrien; så er det at eksempelet mitt ikke er mye overdrevet. Vi her oppe i nord sier at "vi vil at alle i verden skal ha det bra i verden", andre sier at "det finnes urettferdighet i verden, det kan vi ikke gjøre noe med". Okei, men er det ikke verdt å prøve?
Jeg tror det er mulig. Jeg tror også at det er mulig å avskaffe ekstrem fattigdom og klimaproblemer. Alt som trengs er noen som vet hva de snakker om, en som har sett, følt og opplevd det, en som er engasjert og løsningsorientert, en som er god til å snakke og engasjere andre, og trendsettere rundt i de forskjellige byene. I et samfunn med flere millioner mennesker finnes vel disse ressurspersonene? Folk må se at noe utvikler seg. Jeg vil gjerne være med på en forandring.
De to vanligste svarene tror jeg er: Fred og Ekte kjærlighet
Det er litt det samme er det ikke? Fred skapes av at flesteparten er fornøyde, og ingen føler det som om de kveles av en pressende situasjon. Ved at folk bryr seg om hverandre og viser kjærlighet for hverandre slipper man krig. "Godhet i verden, at folk ikke har det vondt!"
Dette er også en variant av svar på et slikt spørsmål.
Hva vet du om moteindustrien? Vet du hvor genseren din er laget? Har du lurt på hvordan det går an at den er så fint sydd? Det er vel skreddere som har laget den?
Nei, det tror ikke jeg. Da den elleve år gamle jenta sydde genseren som egentlig skulle bli din, da sydde hun kanskje feil: genseren ble dratt fra henne, hun ble pisket over nakken, og hun tjente halvparten av lønna hun egentlig skulle fått. Broren hennes sovnet inn den kvelden, uten å våkne opp igjen. For lenge siden forrige måltid. Å søren, en mindre person til å tjene penger til mat neste dag! Hvis hun syr feil igjen, så, så...!
Jeg gikk inn på et kjøpesenter i Norge, der det stod at alle varene i butikken ble solgt til halv pris, jeg ble glad. Jenta ble slått, og kommentaren "jobb fortere" ble ropt ut i lufta.
Etter hva jeg har forstått av moteindustrien; så er det at eksempelet mitt ikke er mye overdrevet. Vi her oppe i nord sier at "vi vil at alle i verden skal ha det bra i verden", andre sier at "det finnes urettferdighet i verden, det kan vi ikke gjøre noe med". Okei, men er det ikke verdt å prøve?
Jeg tror det er mulig. Jeg tror også at det er mulig å avskaffe ekstrem fattigdom og klimaproblemer. Alt som trengs er noen som vet hva de snakker om, en som har sett, følt og opplevd det, en som er engasjert og løsningsorientert, en som er god til å snakke og engasjere andre, og trendsettere rundt i de forskjellige byene. I et samfunn med flere millioner mennesker finnes vel disse ressurspersonene? Folk må se at noe utvikler seg. Jeg vil gjerne være med på en forandring.
Kommentarer