Meningene som står skrivd ned er ikke alltid vår egen

For en uke siden kom en venninne, som jeg ikke har snakka så mye med i det siste bort til meg.
- Hei Anette. Kan jeg ta et bilde av deg? Jeg skal skrive motespalta i Tønsberg Blad skjønner du, også skal jeg ta bilde av noen jeg syns kler seg bra.
Jeg ble kjempeglad, og ville jo såklart det, så jeg sa ja. Og med fem venninner rundt meg spurte 'intervjueren' meg; hvorfor har du på deg det du har på deg?

Masse meninger kom bablende ut av de andre, men ikke av meg, pågrunn av at jeg ikke rakk til. De hadde masse argumenter for hvorfor jeg hadde på meg akkurat det:
'Fordi du føler for det!
'Fordi du liker å kle deg bra.
'Fordi du liker å kle deg morsomt, og ha sin egen stil...

Jeg er kanskje ikke så sterk angående mine egne meninger, og jeg vet jeg burde ha sagt HYSJ, OG LA MEG SVARE! Men istedenfor sa jeg ut av rein oppgitt- og slitsomhet bare: Ja, det hu sa!
Og slike tilfeller har jeg flere av; andre som bestemmer noe for meg, fordi jeg ikke rakk eller ikke orka å protestere.

Lar du andre bestemme sånn over deg?
Hvorfor har du på deg det du har på deg?