Håpefulle og inspirerte dager

De dagene da inspirasjonen strømmer på, de er gode de. Etter en uke på fjelltur i ullundertøy og skibukser har jeg i dag tatt det veldig rolig. Hvis ting fortsetter som dette, tror jeg kanskje jeg har lært meg å kose meg alene på folkehøgskolen. Den følelsen har jeg venta lenge på.

Alt er mulig i dag. Jeg ser et bilde av meg selv der jeg en gang i fremtiden klarer å spille gitar og lage egne sanger. Jeg ser et bilde av at jeg står med sketsjebøker min egenlagde lilla kåpe og raybans i New York. Jeg har lyst til å ta Weheartit-bilder. Jeg ser at livet mitt kan formes i Weheartit-bilder. 

Det blåser sterkt ute, men jeg skremmes ikke. Ikke i dag. Jeg ser at jenta i serien blir dumpa, men mister ikke troen på kjærlighet. Jeg ser meg selv i ankelsidt skjørt, hatt der jeg står ute i hagen med mitt eget kirsebær-tre. Jeg ser et annet bilde der jeg lager appelsinjuice av appelsintreet jeg også en gang planter i hagen min. I det øyeblikket har jeg tynne ben i løpetights i Oslo.

I dette øyeblikket sitter jeg på mitt vakre fhs-rom, og tenker uten begrensning. På veggen min henger en fantastisk rød maske og ved siden av en NY mets caps. Allsidighet i verden!
Jeg har en søster som er en stor del av livet mitt. Hun kan gjøre meg glad og inspirert, det har jeg alltid visst. Å gjøre dette for meg selv har jeg aldri vært god på. Men i dag har jeg fått det til. 

Ryan Bradford har en stemme jeg bare elsker! Og det faktum at han spiller akustisk gitar, og spiller sanger jeg digger også, det er saker! Hver gang jeg hører han synge It-girl blir jeg lykkelig inni meg!