En fin død

Mitt dødens øyeblikk vil jeg skal være i ekstase, eller i den status at noen elsker meg høyere enn noe annet, eller motsatt.

Noen har fortalt meg at dette er en pessimistisk tanke, men jeg synes ikke det. Hvis man føler man snart når nirvana av lykkelighet, og så dør, da døde man i ekstase. I denne tilstanden kan man også si at man levde livet fullt ut, kan man ikke?