Forhold til hvert sitt bruk

Jeg har fordommer mot folk som er i forhold der det ser ut som om de gjør det bare for sexen. Nøyer man seg med mindre fordi man ikke tror man kan få bedre, eller vil man bare ha det hyggelig med denne personen en liten stund? Vet man at det vil ta slutt? De tragiske er vel egentlig de som lever med dette hele sitt liv, uten å prøve ut om man kunne få seg noe bedre.

Noen finner den rette i en tidlig alder. De fleste av disse har nok også tenkt hele livet sitt at det er nettopp det de skal gjøre. Noen finner noe som er feil. De vet det begge to, men de liker å ha et "safe place". Andre finner trøst og trygghet i kompanjongen vi kaller "livet". I filmer digger jeg den dama som går i hatt fordi hun elsker dem, spiser is uten å klage på at den legger seg på rumpa, og har en elsker i hvert sitt hus. Har du sett "Under the tuscan sun", så skjønner du hva jeg mener. "ladybugs catherine, lots and lots of ladybugs"

Går det an å leve et helt liv alene uten å tenke at det var noe de ikke fikk med seg?





Kommentarer

Populære innlegg