Se, et bryllup

Kirkedørene ble åpnet på Sandefjord kirke, og man jeg fikk se rett opp på det nyskapte ekteparet. Jeg tittet forsiktig inn, og så dem. En grøsning skalv seg da nedover hele ryggraden min, for tenk: de sier ja til å dele resten av livet! En annen tanke var; gratulerer, dere klarte det! For vi hører alltid om folk som blir sammen og slår opp igjen, men det er de færreste tilfellene som fører til bryllup. Jeg synes at bryllup er en av de flotteste tingene som er; det er et tegn på lykke og ekte kjærlighet.

Rett etterpå så jeg enda et ektepar i en fin bil, jeg var så lykkelig av å se dette og smilte sikkert bredere enn sola! Jeg så to bruder baki den bilen, og det tok litt tid for meg å innse at det var de to jentene som giftet seg. Det gjorde at jeg tenkte; så moderne, og jeg smilte enda bredere. Pluss at jeg følte meg kjempelykkelig for at de en gang torte å komme ut av skapet, det er frie mennesker det! Hun ene smilte tilbake, da hun sikkert tenkte hva slags drøm de to ekteparene i dag nå hadde skapt for meg. Det var en herlig lykkesrus!

Jeg og pappa var ute og øvelseskjørte i dag, og en sånn tur med bare meg og pappa er alltid koselig! Vi stoppet opp nede på kaia, der seilbåten jeg kjørte med en uke i mai lå. Vi begynte å snakke med mannskapet, og fikk dermed en omvisning på båten. Han smilte stort og ekte to ganger spesielt: den ene gangen når vi så maskinrommet på båten, den andre når vi så bilen T-ford fra 1923. Dermed er det ikke vanskelig å finne ut hva hans lidenskap er!

 Hva er din lidenskap?