Gullfisken av Jean-Marie Gustave Le Clezio

Gullfisken av Jean-Marie Gustave Le Clezio stiller seg på rekken mine to andre yndlingsbøker; Øya og Kabalmysteriet, bare med et helt annet tema. Gullfisken's tema er rasisme, livslang flukt, og ellers en annen verden enn hva vi her oppe i Norge er vant til. Selv om det også er trist å tenke på at slike liv finnes i Norge også! Øya handler om adskillende sykdom, og idyll-liv, og Kabalmysteriet er en fantasibok uten like.

Gullfisken handler om Laila, som blir solgt som tjenestejente til ei ganske gammel dame somm lærer henne å lese og skrive. Når hun dør begynner flukten til Laila, da hun nå må flykte fra Zohra som synes hun eier Laila, Abel som gjerne vil ha henne som en levende plastikkdukke til eget misbruk, og andre mennesker som dukker opp igjen og igjen. Den er forklart på en pen måte, litt beskyttende så vi ikke skal bli for triste. Først er alt forklart fra Laila's side der hun kun er et barn, derfor er tankene lette, og pene ting beskrives.

Når hun er ca10 år dør den eldre kvinnen og Laila må kjempe seg unna Abel og Zohra, da hun kommer seg til et horehus. Et eksempel på hvordan Le Clezio forklarer er at han kaller horene i denne fondouken for prinsesser. Laila synes de er så vakre der de ligger ganske lettkledd på sengene sine med de lette gardinene som blåser lett i vinden. Dette er noe nytt, for de fleste av oss har fått inntrykket av at horer er litt innpåtrengende kvinner med påtegnede øyenbryn, nettingstrømper og høye lærstøvletter. I forhold til dette bildet blir kvinnene i boka beskrevet som gudinner med vakre former og langt svart gudinnehår.

Når vi kommer lenger uti boka begynner vi å legge merke til hvordan Laila har fått et litt annet syn på verdenen, allikevel ser hun ikke at hennes verden er en håpløs ond sirkel med onde opplevelser. Hun sier om og om igjen at "nå er eg ikkje redd meir", noe som tyder på at hun har vokst fra det å være redd og også at hun har opplevd alt det vonde som går an å oppleve, så hun er ikke redd.

Fantastisk bok som anbefales å lese på det sterkeste. Jeg er ingen storleser, jeg blir nesten alltid lei av det, men denne klarte jeg ikke å legge fra meg. Noe skjer hele tiden, enten reiser hun til en annen verdensdel for så å begynne med blanke ark, eller så skjer noe hun må komme seg over.

Les den!