En perfekt venn

Jeg tenker ofte at jeg vil være løsningen i stedenfor problemet. Noen mennesker er som skapt for å lage trøbbel, men jeg vil være den som kommer og ordner opp, og alle blir glade. Men hvem vil ikke det? Hva liker man selv at en venn er?

Mange av oss har fått visdomsord siden vi ble født, men allikevel er det en del folk som ikke skat si take for maten, eller ikke si frekke ting til foreldrene til vennen din. For at en venn skal være perfekt, er det masse som teller. Alt skal være plettfritt;!

Man skal helst være; omsorgsfull, oppmerksom, kunne le av alt vennene sier, snill, skryte (men ikke av deg selv), sende oppmerksomheten du får rett over på vennene dine, aldri si noe negativt om vennen din (kalle den stygge/slemme ting, baksnakke), takke, spørre om lov, ikke sette beina på bordet hjemme hos deg, og masse mer.

Hvis dette var sånn vi alle skulle være, hadde jeg ikke klart alt, men jeg prøver strengt talt hver dag! Jeg tenker på hva jeg kan gjør for å gjøre meg bedre som venn og menneske ofte!

Grunnen til at jeg skriver om dette nå er kanskje at jeg har vært leder på konfirmasjonsleir siden fredag og til i dag kl 15.00! Masse ansvar, masse slitenhet, og masse godteri. Jeg var leder på kristen konfirmasjonsleir, og temaet i helga var TLGIVELSE. Og hver gang jeg er i kirka eller på et kristent arrangement føler jeg at jeg kan begynne på nytt og være bedre da.

Hva synes du det innebærer, det å være en god venn?

Kjenner jeg deg, hva kan jeg gjøre for å bli en bedre venn?

Hva har du gjort i helga?